Til våren?

I desember gledet jeg meg til våren. Til ting ble annderledes, til varmen, sola og alle smilene. Nå er våren her, varmen, smilene og lykken.
Jeg vurderer å begynne å blogge igjen - det er så mye jeg ikke har fortalt. Jeg er russ, noe som tilsier at opplevelsene står i kø! Jeg bestilte billetter til Mexico i januar - den kuleste turen noen sinne er planlagt og jeg drar 18 juni ;D Jeg vurderer å flytte tilø Spania i august. Hodet mitt er fylt med glede, den røde buksa er fortsatt på og av en eller annen grunn liker jeg infinity igjen!

Rød vår, våren der ting ordnet seg. ting kan ikke blir bedre!

A wish forgotten

Tiden løper ifra meg og ønsker blir glemt. Mye blir i grunn glemt. Energien er for liten og listen over gjøremål blir for lang. Prioriteringen føles feil og jeg er redd jeg mister viktige ting på veien. Det blir rett og slett for mye på en gang så jeg traller med på refrenget til klovner i kamp og håper at det ikke er for sent til våren.

Men til våren kjære,
Til våren skatt
Skal vi ta igjen alt som vi ikke rakk
Så jeg håper det ordner seg
Jeg bare håper det ikke er for seint.

Klovner i kamp - Til våren

I gave my love to music

Mørket henger fortsatt over meg. Det er ikke en lyd å høre. Hadde det ikke vært for snøen og de fire av mange gatelysene som fungerer hadde det vært bekkmørkt. Jeg tusler avgårde ut i natten side om side med min egen skygge. Resten av verden ligger fortsatt i sin svale lur. Døren går sakte opp og intet annet enn stillhet møter meg. Gangene som alltid er overfulle med mennesker ligger naken og uberørt. Aldri før har skolen vært så tom og forlatt som den er nå.

Morgenfugl. I dag trosset jeg meg selv for alt jeg er. 06:12 var jeg oppe, og en evighet før skolen begynte var jeg der. Aldri har jeg vært så effektiv før skolen som i dag. Musikken bearbeidet min sjel og skjult kunnskap datt ut. Halvparten av bekymringene ble unnagjort, og jeg følte meg 10 kilo lettere. Jeg gikk fra å være rebell uten skoleansvar til morgenfugl og flink over natten. Dagen er fullpakket med møter, presentasjoner og kjøp av bil.

Historielæreren kaller så ha en fin onsdag!


In the end of the day, it's the best I got.

En forsmak på julen

1 desember er den første dagen det er lov å snakke "julespråket". Jeg liker ikke å få julen trykt inn i min hverdag i oktober og november. Julen tilhører desember, og der skulle den forblitt om jeg fikk bestemme. Så når man våkner opp til den første dagen i desember og bakken ute er hvit er det lov å skru radioen opp noen hakk når en klassisk julesang fyller rommet. Ja, for nå er det snart jul.

De siste årene har julen mistet sin magi, men i år har jeg bestemt meg for at jeg skal få den tilbake. Derfor satt jeg klistret til tvskjermen 18:00 presist og sang i kor med Turte som en tiåring da blåfjell begynte. Og siden jeg var så godt i gang, hvorfor ikke takke ja til en forsmak på julen hos to av mine kjære? Når M og S inviterer er jeg fort på plass. Litt julemat og julemusikk. Mandarinfarmen ble svært forminsket og kvelden meget vellykket. Jeg er forberedt så nå kan julen sakte men sikkert komme. Jeg gleder meg.


To av kveldens herlige skapninger.

Håp

Håp. Et enkelt ord med så mange betydninger, med så mange følelser.
Da jeg var liten håpte jeg på fint vær så jeg kunne leke ute. Jeg håpte at pakkene under treet skulle være identisk med ønskelista jeg hadde stolt skrevet selv og gitt bort til hele familien. Jeg håpte jeg kunne være lenge oppe og se filmer jeg var for liten til. Jeg håpte at verden skulle være et fint sted for alle mennesker, og at vi alle ville leve i harmoni. Håp. Et ønske om noe kjært, nært eller random. En så enkel sak, men uten håpet - har vi ingenting.

Man vokser opp og ønskene endrer seg. Håpet blir mindre synlig i hverdagen, samtidig som det tar større plass enn før. Om det er materalistiskhåp eller følelser. Det er der. Vi ønsker alltid mer. Mer penger, ny pc eller flere opplevelser som treffer oss akkurat der. En dag kan håpet vise seg i en uskyldig sms, en annen dag iform av en venn og en kopp te. Vi må holde oss til håpet om at ting skal vare - i en god situasjon, eller bli bedre i en dårlig.

Når man inget mer har, er håp alt vi kan be om.

Mañana, mañana ..

Det er hva man sier i Mexico. Uansett hva det er man må gjøre så passer det helt sikkert bedre i morgen. Selv har jeg gått for inn i denne livsstilen, og når kalenderen min viser 26 november kan jeg ikke lenger si mañana, dette er siste sjanse. I morgen er det nemlig examen. 08:45 presist stenges lokalene, og 09:00 er vi igang. Redselen går igjennom kroppen min. Hva om jeg ikke klarer det? Hva om det står helt stille for meg og alt faller i grus? Jeg vil ha 6'ern min! Men 70 sider grammatikk er ikke lite, heller ikke ett års pensum på noen dager. Arg, jeg burde ha begynt å lest i september eller noe. Om bloggverden har et spanskgeni på lager er det bare til å banke på min blå dør, du er velkommen inn!

Enn så lenge er mundos 2 min bestevenn.



Antageligvis burde jeg skrevet dette på spansk, men da ville dere kanskje ikke skjønt noe..

Jeg burde, men jeg ville ikke. Nå må jeg ..

Jentene fra Saltillo, Mexico

Helgen i Oslo var herlig. Det var godt å komme bort litt og koselig å se jentene igjen. Dog det var litt rart. Vi hadde vår verden der nede, og nå satt vi samlet i en sofa i Bærum, men fortsatt i vår egen lille boble. Vi festet som ekte meksikanere, bablet i vei på vårt språk. Ja, vi ringte til og med ned til familien til M. Det var utrolig hyggelig.

Men her hjemme tar hverdagen meg igjen. Listene mine ligger visst alltid litt foran meg, og tiden løper i fra meg. 27, 2 og 4 er det eksamner. Samvittigheten i den sammenheng er dårlig. Jeg burde ha lest ufattelig mye mer enn hva jeg har gjort. Jeg burde ha ryddet rommet mitt, fått orden i klærne mine, leksebunken, alt sammen. Det er ikke grenser for hva jeg burde ha gjort..

Så i dag begynner jeg. Rettere sagt nå (med tanke på at jeg har tilbringt 5 timer alle andre steder enn der jeg burde ha vært). Burde listen skal ta over, og den sosialelivet takker for seg en periode. Må man så må man.


Oslo er vakkert.